Mari Lien Børseth
Leder

Ved Jan Erik Grindheim
Ved Jo Inge Bekkevold.
Masterstudentene ved Institutt for sammenliknende politikk har gleden av å invitere til Sampolkonferansen 2025 “Kampen om kartet - Geopolitisk spenning i en usikker tid”. Konferansen holdes i Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen 2. oktober 2025.
Sampolkonferansen markerer sitt 40-års jubileum med et dypdykk ned i de komplekse endringene som former dagens stormaktspolitikk. I en verden preget av global uro, vedvarende konflikter og rask teknologisk utvikling, er geopolitikk igjen blitt et særlig aktuelt forskningsfelt. Ideologiske skillelinjer sidestilles for strategiske spørsmål om geografisk maktposisjonering og ressursfordeling. Nye aktører hevder sin plass på den internasjonale arenaen og utfordrer stormaktene. Vi vil rette blikket mot ulike regioner i verden for å forstå hvordan stormaktskamp og geopolitikk former disse områdene.
Under årets konferanse setter vi dagsordenen for en fremtid med komplekse geopolitiske
utfordringer, og samler ledende forskere, politikere og fagfolk for å gi innsikt i vår stadig mer
urolige verden. Gjennom et mangfold av perspektiver søker konferansen å belyse hvordan vi
kan navigere oss i dette nye landskapet av globale krefter. I en tid hvor stormaktpolitikkens
spilleregler skrives om, er Sampolkonferansen en viktig arena for forståelse, samarbeid og
tenkning om morgendagens verden.
Ved Julie Wilhelmsen
“Hvordan har vi fått et verdenssamfunn preget av geopolitikk? Denne forelesningen retter søkelyset bort fra systemiske forklaringer og mot statene som bevegelige, sosiale størrelser. Samhandlingen på den internasjonale arena geopolitiseres fordi statene snakker og handler som om de er i et nullsumspill. I det spillet står angivelig egen sikkerhet i fare og det konkurreres om eksklusiv tilgang til klodens resurser. Forelesningen illustreres med aktuelle eksempler fra verdenspolitikken.”
Ved Jan Erik Grindheim
“Jeg var så heldig å være ansatt ved Institutt for sammenliknende politikk da Berlin-muren falt i 1989, og mitt innlegg på årets konferanse vil ta utgangspunkt i de verdiene som lå til grunn for denne hendelsen. Det vil si det liberale demokratiets tro på fred, frihet og fremgang gjennom utviklingen av representative politiske institusjoner og rettsstatlige bindinger på offentlig maktbruk forankret i ideen om universelle menneskerettigheter.”
I dag ser vi at disse verdiene er under press i stadig flere land, også i det vi tradisjonelt har definert som den vestlige verden. Betyr dette at Francis Fukuyamas ord fra 1992 om at det liberale demokratiet var historiens slutt, ikke lenger har noen mening? Eller er et forpliktende samarbeid som det vi ser i EU et eksempel på at stater som historisk sett har vært i konflikt og krig med hverandre kan samarbeide for å fremme et sett av liberale demokratiske verdier og universelle menneskerettigheter?
Ved Kyle Marquardt
In this talk, Marquardt will discuss the role of identity - ethnic, civic and civilizational - in contemporary Russian politics, focusing on how the construction and development of these identities has shaped the geopolitical ambitions of Russian President Vladimir Putin. In the process, he will contextualize the Russian case in light of constructivist theories of identity politics, providing insight into how similar processes are shaping politics in the US and across Europe.
Ved Lise Rakner, Leidulv Namtvedt, Kjell Dragnes og Julie Wilhelmsen.
“Vi lever nå i en verden preget av intens global uro, nye og vedvarende konflikter og en uforutsigbar teknologisk utvikling. Som følge av dette er geopolitikk igjen blitt et aktuelt forskningsfelt.
I panelsamtalen "Erfaringer fra grensen" skal en av Norges fremste forskere på Russisk utenrikspolitikk Julie Wilhelmsen i samtale med tidligere utenrikskorrespondent i Moskva Kjell Dragnes og Norges tidligere ambassadør i Russland Leidulf Namtvedt diskutere hvordan en endret geopolitisk virkelighet påvirker Norge og andre nasjoner med grenser til Russland. Den geopolitiske virkeligheten har endret seg dramatisk etter Russlands pågående angrepskrig i Ukraina (2022). Hva betyr dette for Norge og våre langsiktige sikkerhetsmessige, politiske og økonomiske interesser?
I paneldebatten, der vi åpner for spørsmål og kommentarer fra Sampolkonferansens deltagere, skal vi fokuserer på spørsmål som: Hva er de aller største truslene slik den nye geopolitiske virkeligheten ser ut - sabotasje av energi-infrastruktur, spionasjoner, angrepskrig? Hvor godt rustet er vi til å møte disse utfordringene?
Norges forsvarspolitikk og geopolitiske interesser er tett knyttet til NATO - kan vi stole på NATO? Hva skjer når vår viktigste allierte "goes rough"? Er vi nå inne i en tid der internasjonale avtalere ikke lenger er verdt papiret de er skrevet på?”
Ved Jo Inge Bekkevold
I denne forelesningen vil Bekkevold snakke om hvordan Kinas vekst endrer geopolitikken, men også hvordan geopolitikken samtidig begrenser Kinas innflytelse. Bekkevold vil se nærmere på Kinas relasjoner til USA, Russland og India, og diskutere potensielle konfliktområder som Taiwan, Sør-Kina-havet og Kinas rolle i Arktis.
Ved Anne Sofie Rønnfeldt, Viseadmiral Nils Andreas Stensønes, Katarzyna Zysk og
Gunhild Hoogensen Gjørv.
Arktis er i rask endring. Området som lenge har vært preget av stabilitet, er nå en arena for stormaktsrivalisering, strategiske investeringer og nye sikkerhetspolitiske utfordringer.
I denne samtalen samler vi etterretningssjefen og ledende eksperter for å belyse tre sentrale spørsmål: Hvorfor Arktis? Hvem er de dominerende aktørene og hva er deres strategier? Og ikke minst – hvilke trusler og muligheter står vi overfor? Bli med på en innsiktsfull diskusjon om fremtidens maktspill i nord.
Julie Wilhelmsen er Forsker 1 og leder for Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.
De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall og Russlands endrede forhold til Vesten er sentrale temaer i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun mottok Skjervheimprisen i 2020 og Klassekampens Neshornpris i 2022 for sitt bidrag til den utenrikspolitiske debatten. Fritt Ords pris 2023 - Fritt Ord ble tildelt Wilhelmsen ‘for å ha vist betydningen av ytringsmot og utøving av akademisk ytringsfrihet i praksis’. I 2014-2015 var Wilhelmsen medlem av regjeringens ekspertgruppe for forsvaret av Norge. Fra 2019 til 2021 var hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI), som ble initiert for å skape nye ideer og oppmerksomhet rundt sikkerhetssamarbeid og multilateralisme gjennom OSSE.
Jan Erik Grindheim er professor i statsvitenskap ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, og tilknyttet den liberale tankesmien Civita. Han er Cand. Polit. og PhD fra Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, hvor han også var ansatt som stipendiat og amanuensis fra 1987 til 1996 og senere i ulike toerstillinger.
Jan Erik var EU-rådgiver ved Universitetet i Oslo fra 1996 til 1998, og underviste i komparativ politikk ved UiOs Institutt for statsvitenskap fra 1998 til 2002. Han har også vært gjesteforeleser ved en rekke europeiske universiteter.
Fra 1999 til 2010 ledet Jan Erik European Integration Summer School ved Universitetet i Agder, samtidig som han arbeidet med regional næringsutvikling i det interkommunale selskapet Oslo Teknopol. Fra 2006 til 2013 var Jan Erik ansvarlig redaktør for tidsskriftet Stat & Styring, og fra 2013 til 2017 var han leder for Europabevegelsen i Norge.
I am Professor of Comparative Politics at the University of Bergen, where I was previously Associate Professor (2022-2024). Before then, I was Assistant Professor of Politics and Governance at HSE University (2019-2022), and Associate Research Professor and Senior Research Fellow in the Department of Political Science at the University of Gothenburg (2015-2019). I received my PhD in Political Science from UW-Madison in 2015, an AM in Regional Studies: Russia, Eastern Europe and Central Asia from Harvard University in 2009, and a BA in German with a concentration in Linguistics from Grinnell College in 2005. My main research interests are identity and separatism, authoritarian politics, survey research and latent variable models; my work has been published most recently in International Political Science Review, American Political Science Review, and PS: Political Science & Politics.
Lise Rakner er professor i statsvitenskap ved Institutt for Politikk og Forvaltning Universitetet i Bergen. Forskningsinteressene spenner fra studier av demokrati, med fokus på demokratisk sammenbrudd, menneskerettigheter, partisystem og valg. Rakner's forskning er også knyttet til politisk økonomi, med særlig vekt på økonomiske reformer, utvikling av skattesystem og bistand. Hun har utført en rekke analyser og utredninger for organisasjoner som DFID, SIDA; DFID, Verdensbanken og norsk UD. Hun leder forskningsprosjektet "Breaking BAD: Understanding Backlash Against Democracy in Africa" (Frihumsam 2017-2021) og "Autocratization Dynamics" (Inpart/NFR 2022-2025). Hun er ansatt som Forsker II Chr. Michelsen Institutt (CMI), Bergen.
Kjell Dragnes er norsk journalist, foredragsholder, forfatter og tidligere utenriksredaktør med bakgrunn fra Aftenposten, NRK og NTB.
Han er utdannet cand.mag. med fag i engelsk, russisk, geografi og statsvitenskap, samt militær utdanning fra Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste og Forsvarets høgskole.
Dragnes har tidligere vært Moskva- og London-korrespondent for Aftenposten, utenrikskommentator og utenriksredaktør, med særlig ekspertise på energipolitikk, sikkerhet, øst-vest forhold, internasjonal politikk og Russland. Han er tildelt Den finske løves orden (ridder 1. klasse) og har skrevet boken NATOs militærkomité gjennom 70 år (2019). I dag arbeider han som frilanser og reiseleder, blant annet til Kaukasus.
Jo Inge Bekkevold er seniorrådgiver ved Institutt for forsvarsstudier / Forsvarets høgskole. Han ledet deres Asia/Kina-program fra 2011-2018. Bekkevold forsker på Kinas sikkerhets- og forsvarspolitikk, Kinas relasjoner til Russland, India og USA, Kina i Arktis, internasjonal orden, og de geopolitiske konsekvensene av Kinas vekst. Han underviser i geopolitikk ved Forsvarets Høgskole og Universitetet i Oslo og BI. Bekkevold er tidligere karrierediplomat, og har blant annet tjenestegjort ved Norges ambassade i Beijing i til sammen åtte år.
Anne Sofie Rønnfeldt har jobbet som utenriksreporter i TV 2 og er nå politisk journalist i VG. Hun var blant annet med på å avdekke at russiske personer med koblinger til Kreml eier hytter i hjertet av Norges militære tyngdepunkt i nord. Sakene vant SKUP-prisen og Den store journalistprisen. Hun har studert sammenliknende politikk ved UiB, og tar nå en master i Krig og Samfunn ved NTNU.
Viseadmiral Nils Andreas Stensønes har vært sjef for Etterretningstjenesten siden 2020. Etterretningstjenesten er Norges nasjonale utenlandsetterretningstjeneste. Stensønes har lang erfaring fra Forsvaret og har tidligere vært blant annet sjef for Sjøforsvaret og sjef for operasjoner ved Forsvarets operative hovedkvarter.
Katarzyna Zysk er professor i internasjonale relasjoner og samtidshistorie ved Institutt for forsvarsstudier (IFS, siden 2007), som er en del av Forsvarets høgskole (FHS) i Oslo. Ved IFS var hun også stedfortredende direktør IFS (2017–21), samt forskningsleder, og leder for Senter for sikkerhetspolitikk. I 2016 var hun fungerende dekan ved Forsvarets høgskole.
Katarzyna var gjesteforsker ved Center for International Security and Cooperation (CISAC) ved Universitetet i Stanford; ved The Changing Character of War Center (CCW) ved Universitetet i Oxford; ved Paris Institute of Political Studies (Sciences Po); hun var medlem i Arctic Security Initiative ved Hoover Institution; samt gjesteforsker ved Center for Naval Warfare Studies (Strategic Research Department) ved US Naval War College, hvor hun også samarbeidet med War Gaming Department.
For tiden er hun medlem i Russia Transatlantic Forum ved Center for a New American Security (CNAS), medlem i International Military Council on Climate and Security; Advisory Board Member ved Transatlantic Deterrence Dialogue Initiative, samt Nonresident Senior Fellow ved the Atlantic Council of the United States.
Etter hun tok doktorgrad i 2006 om NATO-utvidelse, har hennes forskning fokusert på sikkerhets-, forsvars,- og strategiske studier, med spesielt fokus på russisk militærstrategi, doktriner, og krigføring, sikkerhet og forsvar, den russiske marinen, kjernefysisk avskrekking, sikkerhet i nordområdene og Arktis, samt innovasjon i forsvaret og banebrytende teknologier, med spesielt fokus på rollen til kunstig intelligens.
Hennes forskning er blitt publisert blant annet i SAIS Review of International Affairs, Bulletin of the Atomic Scientists, Journal of Strategic Studies, Asia Policy, RUSI Journal, Politique Étrangere, Jane's Navy International, War on the Rocks og andre, deriblant i bøker utgitt av Cambridge University Press og Oxford University Press. Nylig har hun redigert en spesialutgave av Journal of Strategic Studies om "Defence Innovation and the 4th Industrial Revolution. Security Challenges, Emerging Technologies, and National Responses”, der hun også bidro med en artikkel om russisk forsvarsinnovasjon og banebrytende teknologier.
Gunhild Hoogensen er professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT, The Arctic University of Norway. Hun er Arctic 6 Chair i sikkerhetsstudier, forskningsgruppeleder for "The Grey Zone" og medlem i Academica Borealis.
Jeg har forskningsfokus på sikkerhetsstudier bredt forstått (internasjonale, statlige, samfunns- og individetssikkerhet) og geopolitikk og sikkerhet i nord. Mye av arbeidet jeg gjør handler om hybride trusler og krigføring, særlig fra et samfunns- og individsståsted. Dette innebærer bruk av analytiske verktøy som kombinerer innsikter fra feminist sikkerhetsstudier og "intersectionality" og menneskessikkerhet (human security) og individssikkerhet med perspektiver fra statlige og internasjonale sikkerhet. Disse verktøy og teorier brukes for å informere analyser om sivilmilitære forhold og tiltak til konflikt og krig, inkl. totalforsvaret.
Jeg er født i Nederland, vokst opp og fikk utdanningen min i Canada (B.Sc fra Concordia University i Montreal, MA og PhD fra University of Alberta, Edmonton), og har bodd i Norge i over 23 år (og vært norsk statsborger i over 10 år).
Leder
Suzane Tveit
KOMITÉLEDER
PR@sampolkonferansen.no
____________________
Anders Bjørø Pedersen
Andreas Foldnes Hov
Erik Andreas Mohn Danielsen
Sofie Barr Waldegg
____________________
Selma Ebne Røeggen
KOMITÉLEDER
Logistikk@sampolkonferansen.no
____________________
Maria Engelstad
Isak Røssevold Isaksen
Vetle Nicolai Davanger
____________________
Una Skomedal Nilsen
KOMITÉLEDER
Program@sampolkonferansen.no
____________________
Erik Stolpestad
Mathilde Kordt Sundet
____________________
Caroline Sørhus Indbjo
KOMITÉLEDER
Sponsor@sampolkonferansen.no
____________________
Birk Hovland-Sunde
Even Amundsen Madsø
____________________
Jakob Mikelsen
KOMITÉLEDER
Økonomi@sampolkonferansen.no
____________________
Andreas Evenstuen
____________________
