Begrenset tilgang til data og nye skillelinjer innen forskning. Giganter som Google, Twitter, Facebook og Amazon har alle egne forskningssentre som publiserer og bruker forskningen akkurat som de vil uten at vi engang kan evaluere om dette er god eller dårlig forskning. Noen selskaper begrenser tilgang til dataen totalt; andre selger den for en pris; og andre tilbyr små datasett til universitetsbaserte forskere. De med penger, eller de i selskapet, kan produsere ulik forskning enn de uten. Denne forskningen kan ikke reproduseres, falsifiseres eller evalueres av andre forskere. Universiteter med mye ressurser vil kunne kjøpe tilgang, og studenter ved disse universitetene vil være sannsynlige å bli ansatt i disse selskapene - resultatet kan bli at skillet mellom forskere vil øke. På den andre siden har både Twitter og Facebook egne programmer spesielt rettet mot bidrag i samfunnsvitenskapelig forskning, hvor de generøst deler data med forskere utenfor selskapene. Dette kan igjen skape usikre etiske dilemmaer rundt brukernes personvern. Hvordan ser forskningens fremtid ut i den sosiale mediers tidsalder?