Moderne protestbevegelser som den arabiske våren og protestene mot Kina i Hongkong hadde ikke vært mulige uten ny digital teknologi. Demonstranter sprer informasjon, henter støtte og samler folk til protester på nettet. Hemmelige meldingstjenester er også en del av suksessen. På den andre siden, så kan dette være et tveegget sverd: internett kan være et kraftig verktøy for dem som kjemper for mer frihet, men internett kan også være en nyttig teknologi for undertrykkere. Autoritære regimer som Kina har omfattende kontroll over omtrent alt som skjer på nettet i sitt eget land gjennom bruk av blant annet ansiktsgjenkjenning, GPS-sporing og masseinnsamling av data. Diktatoriske ledere kan bestemme hva innbyggerne skal og ikke skal få vite gjennom internett, og personer som oppfattes som trusler kan nokså enkelt bli stengt ute. 

Man har videre sett hvordan autoritære regimer stenger av internett-tilgangen for å stanse protester og motstand mot regimet. Dette har vært tilfelle med juntaen i Myanmar, under protestene i Iran og Sri Lanka og i grenseområdene mellom Pakistan og India. Slike nedstengninger hindrer ikke bare kommunikasjon innad i motstandsgruppene, det forhindrer også at bevis på vold og rettighetsbrudd av staten blir spredt til resten av verden. Freedom House sin Freedom on the Net rapport viser til at stadig flere autoritære regimer ser til Kina og måten de vil kontrollere internett tilgangen til befolkningen. Det som blir kalt “the great firewall” eller intranett viser til at land kan skape isolerte nettverk, hvor myndighetene har komplett kontroll over hvilke nettsider befolkningen har tilgang til og kutte kontakten med resten av verden.