Program

Dag 1: Torsdag 3. Oktober

Blant høydepunktene på torsdag 3. oktober finner vi partidebatt med Frøy Gudbrandsen som ordstyrer, samtale om klimaflyktninger med Thomas Hylland Eriksen og Lise Rakner og møte om klimamålene 2020 med Steffen Kallbekken

Tidsplan:

08:30: Registrering og kaffe

09:00: Åpning av Sampolkonferansen 2019

09.15: Åpningsmøte: Klima på den samfunnsvitenskapelige agendaen

Tempen brenner! Vi gjør opp status på samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Naturvitenskapen har slått fast at klimaendringene er reelle og menneskeskapte. Hva kan samfunnsvitenskapen bidra med? Dette møtet gir en oversikt over klimaforskningen innenfor samfunnsvitenskapen. Gjennom en samtale mellom to dyktige samfunnsvitenskapelige klimaforskere, får vi innblikk i den eksisterende kunnskapen på feltet. Vi ser også fremover, og spør hva samfunnsvitere bør forske mer på for å bidra i kampen mot klimaendringene. 

I samtalen deltar: 
Mari Skåra Helliesen, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen
Gisle Andersen, sosiolog og forsker II ved NORCE 

09:45 – 10:15: Klimamålene 2020

Lov om klimamål lovfester Norges klimamål for både 2030 og 2050. Norges mål om å redusere utslipp med 30 prosent innen 2020 sammenliknet med utslippsnivået i 1990 er derimot ikke lovfestet, men bygget på forlik Stortinget. Med økte utslipp i 2018 synes vi å være milevis fra målet. Hva betyr dette og hvordan ligger vi egentlig an? Forskningssjef ved CICERO, Steffen Kallbekken, holder foredrag om status for klimamålene 2020

10:30-11.15: Gapet mellom kunnskap og handling

«Dere burde ha panikk», sier Greta Thunberg. I over 30 år har vi hatt kunnskap om hvordan utslipp av klimagasser påvirker det globale klimaet, og klimaforskerne blir stadig sikrere i sine konklusjoner. Hvorfor gjør vi ikke mer? I dag hersker det liten tvil om at klimaendringene er menneskapte, og at konsekvensene av dem kan bli svært dramatiske. På tross av denne kunnskapen, ser vi få tegn til at klimaforskernes advarsler faktisk blir tatt på alvor. Både på individ- og systemnivå uteblir faktiske endringer som kan bidra til å få klimagassutslippene ned. Hva skyldes dette gapet mellom kunnskap og handling? 

Foredrag ved Martin Hultman, førsteamanuensis ved Chalmers Tekniska Högskola, Göteborg

11:15-12.00: Klimaaktivisme: Kloden Koker

Klimaspørsmålet har vært på agendaen i flere tiår, og miljøengasjementet øker stadig, spesielt blant unge. Mange melder seg inn i ulike miljøorganisasjoner for å jobbe for en bedre klimapolitikk, mens andre organiserer seg i rene aksjonsgrupper for å nå frem med sitt budskap. Hvordan har engasjementet for miljø og klima utviklet seg over tid, og hva kjennetegner dagens klimakamp? Hvordan jobber man best for å oppnå gjennomslag politisk og hvilke barrierer eksisterer for politisk innflytelse?

I samtalen deltar: Kristin Strømsnes, professor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen, Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender og Synnøve Kvamme, Fylkessekretær i Naturvernforbundet Hordaland

Møteleder: Åsta Dyrnes Nordø, forsker ved NORCE

12:00-13:00: Lunch

13:00 – 13.30: Klimaskepsis: Hva er det og bør vi forske på det? 

De aller fleste, både i og utenfor akademia, er enige i at klimaendringene skjer, og at de er menneskeskapte. Likevel benekter noen at klimaendringene i det hele tatt skjer, eller mener at de ikke er forårsaket av menneskelig aktivitet. Slike holdninger har blitt viet mye oppmerksomhet i samfunnsvitenskapelig forskning. I denne panelsamtalen ønsker vi å få svar på hva det innebærer å ha klimaskeptiske holdninger, og hvem det er som har disse holdningene. Vi vil også ta for oss i hvilken grad disse holdningene slipper til i den offentlige debatten. Til slutt spør vi: Hvis klimaskepsis er et så begrenset fenomen som mange hevder, er det i det hele tatt noe vits i å forske på det? 

I samtalen deltar: 
Mari Skåra Helliesen, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen 
Katherine Duarte, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen 
Martin Hultman, førsteamanuensis ved Chalmers Tekniska Högskola, Göteborg. 

I samtale med Tiril Rustand Halvorsen

13:30- 14.30: Flyktninger uten flyktningstatus

Da FNs flyktningkonvensjon ble ført i pennen i 1954, kunne ingen forutse at klimaendringer skulle føre mennesker ut på flukt. I dag anslår FN at flere mennesker flykter fra naturkatastrofer enn fra krig og konflikt. Likevel finnes ikke kategorien i deres flyktningkonvensjon. Hvilke moralske og politiske implikasjoner har den manglende anerkjennelsen av klimaflyktninger, når antallet stadig vil stige som følge av mer ekstremvær og flere naturkatastrofer i tiden som kommer? Blir klimaflyktningers rettigheter best bevart ved å innlemmes i Flyktningkonvensjonen, eller finnes det andre alternativer? Og hvordan skal man møte de nye flyktningstrømmene som følger av klimaendringer? 

Møteleder: Siri Gloppen, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og leder av Centre on Law and Social Transformation.

I panelet deltar:
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo
Lise Rakner, professor i sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen 

14.30 – 15-30: Partidebatt: Klimanasjonen Norge

Vi inviterer til partidebatt om hvilke politiske løsninger som kreves i møte med klimakrisen, nasjonalt så vel som internasjonalt. Norge har lenge hatt en fremtredende rolle som brobygger for klimaet. Det tegnes et bilde av Norge som et progressivt land både lokalt med hensyn til fornybare energikilder, og som globalt gir store bidrag til klimabistand. Likevel synes viljen til videre oljevirksomhet stor, og uviljen til utslippskutt likeså. Er dette bildet som tegnes opp korrekt, og hvis ja, hvor lenge kan vi fortsette å stå i en slik “klimaspagat”? Hvordan skal vi sikre at løfter om bærekraft, grønn innovasjon og utslippskutt ikke forblir tom politikk, men fremtidsrettet politikk? Og hvilken politikk er den beste til å takle disse utfordringene?

Stefan Heggelund (H)
Gisle Meininger Saudland (FrP)
Atle Hamar (V) 
Eigil Knutsen (AP)
Marthe Hammer (SV) 
Arild Hermstad (MdG)

Ordstyrer: Frøy Gudbrandsen, politisk redaktør i Bergens Tidene

Dag 2: fredag 4. oktober

08:30: Registrering og kaffe

09:00: Åpning av Sampolkonferansen dag to.

09:10-9:50: Rettferdighet i internasjonal klimapolitikk

Kan en internasjonal klimaavtale lykkes dersom den ikke oppleves som rettferdig? I internasjonale klimaforhandlinger har man lenge forsøkt å finne ut hvordan ansvaret for utslippskutt kan fordeles mellom landene på en mest mulig rettferdig måte. Både forskere og forhandlere har kommet med en rekke ideer om hvordan en slik internasjonal klimaavtale kan se ut, men resultatene på forhandlingsbordet har uteblitt. Mens noen mener at de rikeste landene bør ta mest ansvar, mener andre man skal se på hvor mye klimagasser hvert land slipper ut, uavhengig av økonomi. Pragmatikere hevder på sin side at vi aldri vil komme noen vei med et fokus på rettferdighet, og heller bør satse på et minste felles multiplum der alle forplikter seg til å kutte litt. I samtalen tar vi for oss hvilke forståelser av klimarettferdighet som finnes, og spør om det i det hele tatt er noe poeng i å prøve å få til en rettferdig internasjonal klimapolitikk. 

I samtalen deltar: 
Stein Ivar Steinshamn, professor i miljø og ressursøkonomi ved NHH, og Bård Lahn, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning 

10:00-10.30: Klimakvoter i spenningen mellom kostnadseffektivitet og avkarbonisering

Hvor effektiv er bruken av prismekanismer som klimapolitisk virkemiddel? Hvilket potensial har det, og hvilke begrensninger støter det på? Og hva innebærer egentlig kjøp og salg av klimakvoter? EU står for verdens største kvotesystem, Emission Trading Scheme (ETS), og har siden 2005 satt begrensninger på utslipp. Likevel har klimakvoter et dårlig rykte, og effekten på innovasjon er begrenset. Er prismekanismer nok til å nå utslippsmålene våre, eller trengs andre, mer drastiske virkemidler? 

Foredrag ved Endre Tvinnereim, førsteamanuensis ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen.

10.45:11:30: Juridisk Knockout

Verden over blir stater saksøkt for klimaskadelig politikk og virksomhet. Det å ta klimakampen til domstolene er et internasjonalt fenomen, men også aktuelt her hjemme. Klimasøksmål Arktis, Norges første klimarettssak, gikk i Oslo tingrett i 2017. Hva har vi som innbyggere rett til når det kommer til klima og miljø? I denne samtalen retter vi søkelyset mot domstolenes rolle i klimakampen. Hvilke strategier tas i bruk og er det hensiktsmessig å ta denne kampen til domstolene? Hva avgjør om et klimasøksmål er vellykket eller ikke? 

Møteleder: Siri Gloppen, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og leder av Centre on Law and Social Transformation.

I panelet sitter: 
Christina Voigt, professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. 
Esmeralda Colombo, stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.  Pål Lorentzen, høyesterettsadvokat og spesialrådgiver for Norsk klimastiftelse.

11.30-12:15: Solving the Climate Crisis: Democratic Accountability or Autocratic Efficacy?

Which regime type is best suited for tackling climate change? This conversation will cover the opportunities and limitations of different regimes when it comes to environmental policy-making and -implementation. Different regimes in different parts of the world will be discussed. Do democracies perform better than autocracies? What role does the quality of government and corruption play in relation to the regime’s environmental policy?

In the panel: 
Marina Povitkina, post.doc at the University of Gothenburg.  
Iselin Stensdal, research fellow at the Fridtjof Nansen Institute.  
Aled Williams, researcher at the Christian Michelsen Institute. 

In conversation with Leiv Marsteintredet, associate professor at the Department of Comparative Politics at the University of Bergen. This conversation will be the only post held in english during the conference.

12:15 – 13:15: Lunch

13:15 – 14.15: Klimabistand: Hva er det og fungerer det egentlig?

Norge ga 6,5 milliarder kroner i klimabistand i 2018. Hva går disse pengene til? Og fungerer bistanden egentlig etter formålet, eller kjøper vi oss rett og slett avlat for egne utslipp? I beste fall vil klimabistand kunne redusere globale CO2-utslipp i stor skala, i verste fall fratar vi fattige mennesker i utviklingsland muligheten til å skaffe seg et levebrød. Mange frykter også at milliarder av bistandskroner forsvinner ut i korrupsjon. Møtet er todelt: Ivar T. Jørgensen fra Norad gir oss først en presentasjon av norsk klimabistand, og deretter følger en diskusjon om bistanden faktisk fungerer eller ikke. 

I panelet sitter:
Arild Angelsen, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Hanne Svarstad, professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, OsloMet
Ivar T. Jørgensen, fagdirektør i avdeling for klima, energi og miljø, Norad

Diskusjonen ledes av Tiril Rustand Halvorsen

14:15-1500: Klimeendringenes kostnader

I en stadig mer globalisert verden vil klimaendringene være av betydning også for økonomisk utvikling. Hvordan vil klimaendringene påvirke både global og norsk økonomi, og hvordan kan vi begrense negative økonomiske virkninger og samtidig gjøre nødvendige omstillinger? Hvordan skal vi møte disse utfordringene? I desember 2018 leverte Klimarisikoutvalget rapporten Klimarisiko og norsk økonomi og Linda Nøstbakken, prorektor ved NHH og medlem i utvalget, vil avslutte årets konferanse ved å besvare noen av disse spørsmålene og presentere rapportens funn. Etter foredraget åpnes det for spørsmål fra publikum. 

Foredrag ved Linda Nøstbakken, professor og prorektor for utdanning, Norges Handelshøyskole, og medlem av Klimarisikoutvalget.

Få deg en billett her: https://billetto.no/e/sampol-konferansen-2019-billetter-340336